Medlemsmøte 20. september: Skatteverket tør ikke bruke Teams

Det svenske Skatteverket har besluttet å ikke benytte Teams til videomøter og samarbeid på grunn av faren for amerikansk overvåkning. På vårt medlemsmøte vil Skatteverkets IT-strateg Daniel Melin fortelle mer om hvilke vurderinger som ligger bak denne avgjørelsen.

Er det greit å bruke amerikanske leverandører til videomøter etter Schrems II? 

Microsoft Teams er for mange virksomheter et viktig arbeidsverktøy. Det svenske Skatteverket har besluttet å ikke benytte Teams til videomøter og annet samarbeid. De ser nå etter andre alternativer.

Tidlig på sommeren 2021 publiserte Det europeiske personvernrådet (EDPB) sin reviderte utgave av veilederen for supplerende beskyttelsestiltak («Recommendations on supplementary measures»). Den skal hjelpe virksomheter med å overholde kravene til overføring av personopplysninger til tredjeland etter Schrems II-avgjørelsen. Det store spørsmålet mange nå stiller seg, er om det nå er åpnet for en mer risikobasert tilnærming?

Tobias Judin, leder for Internasjonal seksjon i Datatilsynet, vil fortelle oss hva som er de viktigste endringene i den endelige veilederen fra Personvernrådet. Vi vil også få en presentasjon av Datatilsynets rykende ferske veileder for overføring av opplysninger til tredjeland.

Risikovurderinger i NAV Hva er forskjellen på risikoanalyse, som alle må gjøre, og personvernkonsekvensvurdering (DPIA), som alle ikke alltid må gjøre? Anders Holt, personvernombud i NAV, gir oss et innblikk i NAVs DPIA-prosess.

Program for medlemsmøte 20. september 2021

13:00  Velkommen
13:05 – 13:55  Hva er de viktigste endringene i den endelige veilederen fra Personvernrådet (EDPB)?   Fagdirektør og leder for internasjonal seksjon i Datatilsynet Tobias Judin
13:55 – 14:20  Hvorfor ønsker ikke det svenske Skatteverket å ta i bruk Microsoft Teams som følge av Shrems II-avgjørelsen? Daniel Melin, strateg i IT-avdelingens analyseenhet, Skatteverket
14:20 – 14:45  Risikovurderinger og DPIA prosessen i NAVAnders Holt, personvernombudet i NAV 
14:40 – 15:00  Spørsmål og avslutning

Medlemsmøtet er åpent for alle medlemmer av Foreningen Personvernombudene. Er du ikke medlem ennå? Klikk her for å melde deg inn.

Hva Datatilsynet forventer når du rapporterer et brudd

  • Hvordan behandler Datatilsynet meldingene om brudd på personopplysningssikkerheten?
  • Hva forventer Datatilsynet av avviksmeldingene – beskrivelse av årsak, risiko og tiltak?
  • Hva bør PVOs rolle være i håndteringen av avvikene og ved rapporteringen til Datatilsynet?

Dette er blant temaene representanter for Datatilsynet vil belyse når Personvernombudene inviterer til medlemsmøte 7. juni 2021 kl 13 – 15 i Teams.

Camilla Nervik

Blant innlederne er fagdirektør Camilla Nervik. Hun leder seksjon for offentlige tjenester i Datatilsynet.

På medlemsmøtet vil hun si mer om hvordan Datatilsynet håndterer rapporterte brudd, og hva som forventes av aviksmeldingene. 

Fagdirektør Ove Skåra er Datatilsynets personvernombud og kontaktperson for andre personvernombud. I 2020 ble det sendt inn litt over 2 000 meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten fra norske virksomheter til Datatilsynet. Mange av avvikene som meldes inn gjelder tilfeller der personopplysninger blir sendt til feil mottaker.

– Mange e-postprogrammer har dårlig visning av mottakerens e-postadresse. Hva kan organisasjoner gjøre for å sikre at post kommer til riktig mottaker?

– En ting vi har gjort i Datatilsynet var å fjerne muligheten for autofullfør av eposten, slik at når jeg skal sende en epost til min gode kollega Nils, så ender den ikke hos Nils i Den norske kirke. Uten å være teknolog og sikkerhetsmenneske vil jeg tro at det også er annen funksjonalitet som kan aktiveres i epostprogrammet, for eksempel gir et advarende pling før man sender avgårde en epost med beskyttelsesverdig innhold, sier Ove Skåra.

– Spiller det noen rolle om den som henvender seg – den registrerte – starter kommunikasjonen ved å bruke en usikker e-postadresse, og forventer å få svar til denne?

– Dersom det er snakk om ikke-kryptert epost med særlige kategorier opplysninger, eller opplysninger om straffbare forhold, er det ikke slik at mottakeren kan «samtykke seg bort fra» sikker kommunikasjon. Den behandlingsansvarlige må fortsatt etterleve personvernforordningens artikkel 5 (1) (f) og artikkel 32 ved å  iverksette egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et egnet sikkerhetsnivå. For offentlig forvalting gjelder i tillegg eForvaltningsforskriften som stiller krav til forvaltningens bruk av elektronisk kommunikasjon, sier Ove Skåra.

Programmet for medlemsmøtet ser slik ut:

13:00 Velkommen
13:05 – 13:55 Hvordan følger Datatilsynet opp meldingene virksomhetene sender inn? Til å belyse dette har vi fått med oss fagdirektør og seksjonssjef Camilla Nervik, og fagdirektør og personvernombud Ove Skåra.
13:55 – 14:05 Benstrekk
14:05 – 14:30 Postlistesaken – fra ris til ROS. Ole Henrik Førland, personvernombud i Asker kommune
14:30 – 14:45 Avviksbehandling i finanssektoren. Pål Magne Ånestad, personvernombud i Lindorff AS
14:40 – 15:00 Spørsmål og avslutning

Medlemsmøtet er åpent for alle medlemmer av Foreningen Personvernombudene. Er du ikke medlem ennå? Klikk her for å melde deg inn.

Neste medlemsmøte: Håndtering av brudd på personvernet

Sett et kryss i kalenderen mandag 7. juni 2021 kl 13 – 15. Da holder Foreningen Personvernombudene sitt siste medlemsmøte før sommeren. Temaet er avvikshåndtering, altså brudd på personopplysningssikkerheten i henhold til PVF artikkel 33.  Møtet er åpent for alle medlemmer. Nærmere informasjon om foredragsholdere – og lenke til møtet – blir sendt ut til medlemmenes e-postadresse.

Hvis du ikke er medlem ennå, melder du deg inn her: https://pvo.no/medlem

Det danske Datatilsynet offentliggjorde nylig en oversikt over innrapporterte brudd. Her fremgår det at feilsendt e-post i offentlig sektor er det mest vanlige sikkerhetsbruddet i Danmark:

Se oversikten her: https://www.datatilsynet.dk/sikkerhedsbrud/statistik-over-anmeldte-sikkerhedsbrud

Hva arbeidslivet spør Datatilsynet om

Datatilsynets veiledning mottar en rekke henvendelser om personvern i arbeidslivet. På medlemsmøtet 12. april vil Datatilsynet gjennomgå noen av disse henvendelsene. Kaja Breivik Furuseth er juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet og vil komme inn på følgende temaer:

  • Hva spør innringerne Datatilsynets veiledningstjeneste om når det gjelder personvern i arbeidslivet?
  • Er det forskjell på nåværende og tidligere arbeidstakere når noen klager til Datatilsynet?
  • Eksempler på avgjørelser innen personvern i arbeidslivet saker fra det siste året
  • Den nyetablerte sandkassen for ansvarlig personvern – profilering av ansatte for å gi bedre opplæring i informasjonssikkerhet

Breivik Furuseth er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, med spesialisering i europarett fra Universität Regensburg, Tyskland og en LL.M-grad i europeisk forretningsjuss fra Universiteit Leiden i Nederland.

Hun har tidligere arbeidet innenfor ulike fagfelter innen europarett,  kontraktsrett og forvaltningsrett og er nestleder i Norsk forening for europarett. Før Kaja kom til Datatilsynet, arbeidet hun tolv år som advokat, både i Kluge og Pacta advokatfirma og internt i Ruter As.

Hennes brede arbeidserfaring dekker også departement og domstolen og setter henne i stand til å identifisere samspillet mellom personvernreglene og tilgrensende regelverk, i tillegg til de ulike partenes interesser.

Personvern og kontroll i arbeidslivet

Signhild Blekastad og Marion Holthe Hirst presenterer sin nye bok Personvern og kontroll i arbeidslivet på Personvernombudenes medlemsmøte 12. april 2021. I innlegget tar de blant annet for seg:

  • Hvilke problemstillinger gjør seg gjeldende i de ulike fasene i et arbeidsforhold?
  • Hvilke særlige regler gjelder på dette området og hvordan er forholdet mellom personvernreglene og arbeidsretten?
  • Som personvernombud er du også ombud for de ansatte. Hva bør du særlig tenke på?

Signhild Blekastad (bildet til høyre) er personvernombud i KLP og har tidligere arbeidet i Datatilsynet. Medforfatteren Marion Holthe Hirst er dosent ved Høgskolen i Innlandet, hvor hun blant annet underviser i arbeidsrett og har hatt ansvaret for å starte opp et personvernstudium.

Andre innledere på medlemsmøtet er Kaja Breivik Furuseth, Datatilsynet, som ser på hvilken type saker og henvendelser får Datatilsynet om arbeidsliv og Karina Karterud, Telenor, som viser noen praktiske eksempler personvernombud kan lære av.

Møtet er åpent for medlemmer og en Teams-lenke til møtet blir sendt til medlemmets e-postadresse dagen før seminaret.

Meld deg inn i foreningen her.

Uklar rapporteringslinje for hvert tredje personvernombud

I alt 35 prosent av norske personvernombud rapporterer ikke direkte til det høyeste ledelsenivået, slik det står i personvernforordningen. Dette kom frem da fagdirektør Ove Skåra fra Datatilsynet presenterte resultater fra undersøkelsen blant norske personvernombud som Opinion gjennomførte høsten 2020.

– Det er en sterk anbefaling fra oss i Datatilsynet å få etablert en arbeids- og rollebeskrivelse som du forankrer hos øverste leder i virksomheten. Her ligger din fremste mulighet til å bevisstgjøre ledelsen om hva rollen innebærer, sa Ove Skåra under medlemsmøtet 28. januar.

Hele 632 av 1020 registrerte personvernombud hos Datatilsynet hadde svart på undersøkelsen. Det fremgikk at en håndfull ombud rapporterer til seg selv eller ikke vet hvem de skal rapportere til.

– I en slik rollebeskrivelse bør dere ikke minst også bli enige om hva slags faste strukturer for dialog dere skal ha, hvordan rapporteringen skal foregå og hvilke møter og prosesser organisasjonen skal huske å invitere deg til. Her kan også tidsbruk og ressurser bli beskrevet, sier Ove Skåra.

Personvernombudenes forhold til ledelsen vil bli et tema på medlemsmøter i Foreningen Personvernombudene fremover. Undersøkelsen viser at 44 prosent av personvernombudene ikke har en stillings/rollebeskrivelse som beskriver arbeidsoppgavene i PVF-artiklene 37 til 39.

Personvernets Dag 2021

Personvernombudets viktige rolle i organisasjonen er hovedtemaet på foreningens første (online) medlemsmøte 28. januar kl 18 – 19. Meld deg på her (via LinkedIn).

Personvernombudet finnes ute hos de behandlingsansvarlige og bidrar i arbeidet med et sterkere og bedre personvern. Samtidig er rollen spesiell og kan være både spennende og utfordrende. Monika Wendleby taler om dette ut fra fire fokus:

  • Fokus på de registrerte: GDPR styrker individers rett til integritet, hvilket gjør dem viktige for personvernombudet å ha oppmerksomhet på. Hvordan kan personvernarbeidet styrke de registrertes rettigheter
  • Personvernombudets rolle i forhold til ledelsen – hvem skal gjøre hva?
  • Hvordan kan du arbeide risikobasert med kontroller?
  • Hvordan nå frem til ledelsen og medarbeiderne i organisasjonen?

Les mer om medlemsmøtet, hvor andre talere er Bjørn Erik Thon og Ove Skåra (Datatilsynet). Meld deg inn i Foreningen Personvernombudene.

Medlemsmøte 28. januar 2021 online kl 18 – 19

Bli med på foreningens første medlemsmøte, på Personvernets Dag. Møtet er åpent for nye og eksisterende medlemmer. Deltakelse er gratis og du melder deg på arrangementet via LinkedIn. Du mottar en lenke til Teams-møtet nærmere starttidspunktet. Vi håper du benytter anledningen til å melde deg inn i foreningen (og motta invitasjoner til fremtidige medlemsmøter).

Bjørn Erik Thon: Personvernarbeidet i 2021

  • Hvor står personvernet ved inngangen til et nytt år?
  • Hva er de viktigste utviklingstrekkene og hvor ligger de store truslene?

Disse to viktige spørsmålene svarer Bjørn Erik Thon på i dette foredraget. Det har aldri vært større oppmerksom om personvern enn i 2020. Det skyldes dels at Datatilsynet har behandlet flere store saker der vi har ilagt store overtredelsesgebyrer, og dels at koronaen viste for alle hvor viktig personvern er.

Smittestopp, digital hjemmeskole og masseutsendelse av sms-meldinger er tre eksempler som illustrerer at personvern nå er en del av alles hverdag.

Ove Skåra: Hvor trykker skoen? Resultater fra personvernombudsundersøkelsen 2020/21

Ove Skåra avslører noen hovedfunn fra spørreundersøkelsen som Opinion AS sendte ut på vegne av Datatilsynet i desember 2020. 

I alt 632 personvernombud svarte på Datatilsynets spørsmål om hvordan vi som er personvernombud opplever vår arbeidshverdag og rammebetingelser, to og et halvt år etter at personvern­forordningen trådte i kraft. Dette sett både i relasjonen til behandlingsansvarlig, men også når det gjelder kontakten med Datatilsynet.

Monika Wendleby: Personvernombudene er sentrale i personvernforordningen (GDPR)

De finnes ute hos de behandlingsansvarlige og bidrar i arbeidet med et sterkere og bedre personvern. Samtidig er rollen som personvernombud spesiell og kan være både spennende og utfordrende. Under presentasjonen snakker Monika Wendleby om dette ut ifra fire fokus:

  • Fokus på de registrerte: GDPR styrker individers rett til integritet, hvilket gjør dem viktige for personvernombudet å ha oppmerksomhet på. Hvordan kan personvernarbeidet styrke de registrertes rettigheter?
  • Personvernombudets rolle i forhold til ledelsen – hvem skal gjøre hva?
  • Hvordan kan du arbeide risikobasert med kontroller?
  • Hvordan nå frem til ledelsen og medarbeiderne i organisasjonen?

Personvernombud-undersøkelsen 2021

Hele 632 personvernombud svarte på Opinions undersøkelse etter oppdrag fra Datatilsynet høsten 2020. De svarte på hvordan de opplever sin arbeidshverdag, forholdet til ledelsen, og om de får de nødvendige ressursene til å utføre sitt arbeid.

På medlemsmøtet 28. januar presenterer Ove Skåra fra Datatilsynet noen hovedfunn fra spørreundersøkelsen.

Personvernombudets viktige rolle i organisasjonen er hovedtemaet på foreningens første (online) medlemsmøte som foregår 28. januar 2021 kl 18 – 19 på Personvernets Dag. Meld deg på arrangementet her (via LinkedIn).

Les mer om medlemsmøtet, hvor andre talere er Bjørn Erik Thon og Monika Wendleby. Meld deg inn i Foreningen Personvernombudene.

1 2 3